BLODPROPP amp KOAGULASJON

>> YOUR LINK HERE: ___ http://youtube.com/watch?v=TLjTp2KXmUI

Mekanismer ved dannelse av blodpropp • En koagulasjon er en prosess der blodplater og andre plasmaproteiner klumper seg. Denne prosessen er en forutsetning for dannelse av blodpropp. Vi vet at det er livsviktig å kunne stoppe blødninger, men samtidig må ikke blodet klumpe seg uten at det er nødvendig fordi da dannes blodpropp som forhindrer blod i å nå frem til kroppens organer. • Koagulasjonen har gjennom tiden utviklet seg til et balansert og velfungerende system hvor plasmaproteiner og andre faktorer både • 1) bidrar til koagulasjon og 2) motvirker koagulasjon • Blodet er en flytende væske med mange ulike proteinstoffer, enzymer og blodceller. Blodplater og koagulasjonsfaktorer starter en koagulasjonsprosess, mens endotelceller og plasmin virker hemmende på koagulasjonsprosessen. Plasmin er et enzym som har evne til å spalte fibrin og løse opp trombemasser. • Normalt finnes koagulasjonsfremmede og koagulasjonshemmende stoffer i blodet i inaktiv form. Ved en skade på karveggen eller vev, settes koagulasjonsprosessen i gang ved en kaskade av aktivering, som en dominoeffekt, hvor koagulasjonsfaktorene protrombin aktiveres til trombin som igjen aktiverer fibrinogen til fibrin. Fibrin er nødvendig for dannelse av trombemasser og dermed blodpropp fordi det fungerer som lim som gjør at trombemassene vanskelig løses opp. I tillegg til fibrin består trombemasser av blodplater og hvite blodceller. • Hvordan behandles blodpropp? • Blodfortynnende er en felles betegnelse på medisiner som brukes for å behandle og løse opp blodpropper, eller for å forebygge blodpropp i situasjoner med økt risiko for blodpropp. Medikamentell behandling av blodpropp er rettet mot å hindre at trombose dannes eller å løse opp trombemassene. Disse medikamentene virker i hovedsak på tre ulike måter: • Redusere blodets evne til å koagulere. Medikamenter som virker på denne måten kalles antikoagulantia. • Redusere aktivering og sammenbinding av blodplater. Disse medikamentene kalles for platehemmere. • Øke spalting av fibrin. Medikamenter som spalter fibrin og løser opp trombemasser kalles fibrinolytika. • ● Antikoagulantia mot blodpropp – reduserer blodets evne til å koagulere • Ofte brukes antikoagulantia for å hindre dannelse av venøse tromboser, de trombemassene som kan gi blodpropp i lungene. Antikoagulantia finnes som 1) hepariner og 2) vitamin K-antagonister med forskjellige virkemekanismer og bruksområder. • Hepariner er store sukkermolekyler, men finnes også som lavmolekylære hepariner. Disse stoffene binder seg til et protein som kalles antitrombin-III som hindrer trombin i å bli aktivert og dermed skjer det heller ingen dannelse av fibrin som må til for at trombemassene skal holde seg sammen. Heparin må injiseres, og bivirkning som kan oppstå er blødning ved for høy dosering. • Vitamin K-antagonister kjent under navnet Warfarin (Marevan), brukes ved behov for antikoagulerende effekt. Syntese av flere koagulasjonsfaktorer (II, VII, IX og X) skjer i leveren og er avhengig av vitamin K. Ved å redusere virkningen av vitamin K i denne prosessen, hemmes dermed også dannelse av koagulasjonsfaktorer som er nødvendig for at koagulasjon skal skje. Full effekt av warfarin skjer etter 5-7 døgn, og det er vanlig at pasienter som begynner med warfarin også samtidig får heparin til full effekt av warfarin oppnås. Effekten av warfarin kontrolleres ved å bestemme INR-verdi (International Normalized Ratio) hvor INR-verdier på 2,1-3,0 viser optimale doser. Siden warfarin nedbrytes i leveren, kan legemidlet gi interaksjoner med en rekke andre legemidler som også omdannes i leveren. Den største bivirkningen til warfarin er blødning, det er derfor svært viktig med hyppige INR – målinger, hver 4. til 6. uke eller hyppigere. • En gruppe smertestillende legemidler som kalles for NSAID’s kan hemme blodplatefunksjonen og dermed gi økt risiko for blødning ved bruk i kombinasjon med warfarin. Bruker du warfarin bør du alltid rådføre deg med legen din eller apoteket før du tar NSAID’s for å stille smertene. • De siste årene har det kommet nye medisiner som i mange sammenhenger er like gode eller bedre enn warfarin. De nye medikamentene kalles med et fellesnavn direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK): Dabigatran (Pradaxa), argatroban (Argatra, Novastan) rivaroksaban (Xarelto), apiksaban (Eliquis), edoksaban (Lixiana). • DOAK er enklere å bruke enn warfarin, og krever ikke den samme grad av kontroll og oppfølging. De nye medikamentene tas i en fast dosering hver dag, og det er ikke nødvendig å ta jevnlige blodprøver for å måle effekten. • #apotekfordeg #norskapotek #blodpropp #apotek #fagligvideo #farmasøyt

#############################

New on site